Senter for husdyrforskning ved NMBU stod for opptakten til pilotprosjektet da de høsten 2018 undersøkte om 30 NRF-kviger kunne lære seg å bruke Nofence. Resultatene viste at denne beiteteknologien egner seg til å holde storfe innenfor en virtuell grense, og at dyrene lærer seg systemet etter kort tid. Dermed kunne pilotprosjektet med Nofence på storfe starte våren 2019.
Mange kunder har fortalt at de ønsker å benytte utmark i større grad enn de gjør i dag. Flere ser en mulighet til å øke besetningen sin ved å utnytte ressursene på egen gård eller på jord de leier bedre. Det som før var beiter kan nå slås til vinterfôr når fôrressurser i utmarka blir lettere tilgjengelige. Mangel på utgard eller dårlig vedlikeholdte gjerder preger mye av norsk utmark, og dette i kombinasjon med at det både er kostbart å gjerde store områder og at gjerdeplikta i liten grad blir overholdt, gjør at mange ser Nofence som en løsning.
Mens noen sliter med elg som river ned gjerder, opplever andre at storfe på rømmen kan havne på sterkt trafikkerte veger hvor farlige situasjoner oppstår. Enkelte forteller at de ønsker å unngå innvollsparasitter som følge av langvarig beiting på et avgrenset område, mens andre fokuserer på at dyrene i større grad kan velge hva som skal stå på fôrseddelen når de får større beiter å forholde seg til. Variert terreng nevnes også som en fordel.
Kundene ser også for seg at de vil få mer tid sammen med familien sin og mer frihet i sommerhalvåret, hvor de kan få tid til både ferie og å drive jorda. I tillegg ser Nofence ut til å kunne stimulere til både nye og gamle driftsmåter, for der én kunde beskriver at han kommer til å ta Nofence i bruk til stripebeiting, forteller flere andre at de på nytt kan beite på setra etter minst en generasjons opphold.
Klaven som pilotbesetningene fikk prøve, var en modifisert geiteklave hvor strømstøtet ble tilpasset storfe. Solcellearealet ble utvidet med ca 20% for å gi bedre lading, og nakkereima ble spesiallaget for å sikre at den var solid nok for store dyr.
Kundene har primært brukt Nofence til å holde dyrene sine innenfor et ønsket område. I tillegg ser de stor verdi i å vite hvor dyra er til enhver tid. Det har medført at man har kunnet føre hyppigere tilsyn uten at tidsbruken har økt, og flere kunder sier at de har berga dyr som følge av at de oppdaget unormal aktivitet i appen.
En tredjedel av kundene opplevde at lengden på beitesesongen ble lenger. En kunde skriver at han kan begynne med silofôr seinere dette året enn ellers, og en annen estimerer at hun vil spare hvertfall to måneder med fôring fordi dyra beiter lenger på utmark utover høsten.
Mange av tilbakemeldingene dreier seg om dyr, men at enkelte også forteller om fornøyde naboer sier noe om ringvirkningene Nofence kan ha også på det menneskelige plan.
Noen ting er viktige å ha i mente når man begynner med Nofence:
Basert på erfaringene man gjorde seg i løpet av pilotprosjektet gjøres det flere endringer på klave og app. Disse kommer til våren:
En god overvekt av pilotkundene oppgir at Nofence er en del av dyreholdet deres i fremtiden, og signaliserer at de ønsker å bestille flere klaver til våren. Dette tolkes som et sterkt signal om at kundene og dyrene deres allerede har hatt gode erfaringer med teknologien i løpet av 2019, og at kundene ser hvilke muligheter Nofencesystemet har i seg fremover.
I 2020 vil sannsynligvis flere kunder kunne utvide både beiter og beitesesong. De som allerede har prøvd systemet vil komme igang tidligere på året, og endringene som blir implementerte vil føre til lengre tid mellom batteribyttene. Flere kunder vil øke inntjeningen sin ved å utvide andel beiting i utmark eller ved å øke besetningsstørrelsen.
I 2019 har også et knippe storfebønder i Storbritannia, Frankrike og Spania fått prøvd ut Nofence på dyra sine. Det har gitt verdifull erfaring som Nofence tar med seg idet selskapet belager seg på å gå inn i nye markeder. Storbritannia har fått æren av å være første land ute, og et knippe heldige britiske bønder får starte allerede i 2020. Dermed er Nofence ett skritt nærmere å få realisert sin visjon om bedre dyrevelferd, enklere dyrehold, bærekraftig matproduksjon og bedre utnyttelse av arealressurser i hele verden.