I Norge har geiter beitet med Nofence i flere år allerede. Tiden var derfor inne for å se på om også sau kunne lære seg å bruke teknologien, og høsten 2018 startet forskere ved NMBU forsøk med Nofence på sau. Studien påviste at Nofence er egnet til å holde sau innenfor en virtuell beitegrense på en måte som er forenelig med hensynet til god dyrevelferd. Dermed var det duket for et eget pilotprosjekt med Nofence på sau.
I mai 2019 gikk startskuddet for sauepiloten. Tusen klaver ble fordelt på 68 sauebesetninger fra Lindesnes i sør til Bjørnevatn i nord. Pilotkundene representerte ulike driftsopplegg og besetningsstørrelser, og antall klaver i bruk hos den enkelte varierte fra to til hundre. Prosjektet har omfattet en god variasjon i saueraser, slik at man kunne få et så bredt erfaringsgrunnlag som mulig.
Pilotkundene som har vært med i prosjektet er ikke en ensartet gruppe, og grunnene til at de har villet starte med Nofence er varierte. Mange opplever at tid og midler ikke strekker til, og kanskje står de overfor et valg om de kan drive videre eller må legge ned. Noen ønsker å ta opp igjen drift på steder som har grodd igjen, gjerne hvor topografien er utfordrende. Andre igjen ønsker å øke inntektene sine.
Utmarka står sentralt i det norske saueholdet, og mange forteller at de ønsker å redusere antall innmarkslam av hensyn til dyrevelferd. Friske lam gir dessuten bedre slaktevekt når den tid kommer, og flere forteller at de ser en forskjell på 10-15 kg i favør lam som har beita i utmark kontra de som har gått på innmark hjemme. Utmarksressursene er dermed verdifulle av flere grunner, men man ser at manglende overholdelse av gjerdeplikten er gjengs for hele landet. Mange ser at Nofence kan være med å bøte på dette, både gjennom å forebygge konflikter, løse eksisterende tvister, og ved å tilby en enkel løsning for alle parter.
Sau skiller seg vesentlig fra geit i det at dyra har ull som vokser seg lang i løpet av beitesesongen. Det var derfor naturlig at ull ble et fokusområde i pilotprosjektet. At de strømførende kjettingene på klaven er i kontinuerlig kontakt med dyrets hals er avgjørende for at klavens gjerdefunksjon skal virke, og det er viktig at disse ikke blir liggende oppå ulla.
Siden de fleste sauebønder klipper dyra sine før lamming, er ulla relativt kort ved beiteslipp i forhold til hva den er ved sank og innsett. Dette viste seg å være gunstig fordi kundene mottok klavene på vårparten og satte i gang med innlæring kort tid etter. De fleste fikk altså hengt på klaver på ganske kort fell, og man kunne dermed observere hvordan kjettingen og nakkereima la seg fint inntil nakken på dyret, mens ulla vokste forbi disse.
Med bakgrunn i erfaringer fra pilotprosjektet økes solcellearealet mot fronten på klaven. Lang ull kan nemlig delvis dekke for solcellene bak på klaven, og være til hinder for god lading. Foran på klaven er det er mest lys og minst ull, og ved å øke solcellearealet her og i tillegg optimalisere solcellepanelene på klaven, vil klaven kunne lade både mer og bedre.
Et aktuelt tema som opptar mange, er hvorvidt batteriet i klaven varer i en hel sesong. Siden batterilevetiden avhenger av flere faktorer, ser man at denne varierer fra beite til beite. Noen har åpne beiter med god solgang – noe som er gunstig for solcellelading. Klaven er programmert slik at den bruker mindre energi når den befinner seg 30 meter eller mer innafor beitegrensa, noe som gjør at beiter med litt størrelse kan virke batteribesparende. Om man henger opp en blåtannenhet for strømsparing på dyrenes liggeplass eller der de kan gå inn under tak, sparer også klaven strøm.
Ved en optimalisering av forholdene i henhold til disse prinsippene har pilotprosjektet faktisk vist at enkelte kunder allerede har beitet hele sesongen uten å måtte bytte batterier. De fleste opplevde likevel ett eller flere batteribytter i løpet av tiden dyrene gikk på beite, og i tillegg til forbedringene av solcelleladingen som er skissert over, introduserer Nofence også endringer i programvaren som vil være batteribesparende.
Gjennom en rekke intervjuer og en spørreundersøkelse om pilotprosjektet høsten 2019 fikk deltakerne gitt grundige tilbakemeldinger om hvilke erfaringer de hadde gjort seg i løpet av sesongen. Flere eksempler taler for seg selv:
Et av hovedkriteriene for at en kunde hadde lykkes med Nofenceholdet sitt, var at dyra måtte holde seg der de skulle være, nemlig inne i beitet. Majoriteten av kundene oppga at dyrene gjorde nettopp det, og mange ønsker dermed å utvide Nofenceholdet sitt til neste år. Av de som hadde hatt problemer med at dyrene rømte skyldes dette i all hovedsak at man ikke hadde fulgt anbefalinger om å ha klave på alle dyr, eller at man ikke hadde byttet batteri på klavene som gikk tom for strøm.
Mange av pilotkundene ønsket å bruke pilotprosjektet til å prøve ut klaver på en mindre del av besetningen sin. Det er derfor hyggelig å registrere at de aller fleste pilotkundene forteller at Nofence er en del av det fremtidige dyreholdet deres, og at de vil anbefale produktet til andre.