Den fremoverlente bonden på Snåsa

«It-bonden»

Han har nok alltid vært typen til å satse på ny teknologi. Gården var en av første med robotfjøs på Snåsa, og der fyrer de med flis. I sommer fikk kvigene Nofence-klaver, og da høsten kom ble det montert en metangassmåler i driftsbygningen. «Vi er helt avhengige av teknologisk utvikling. Og om noen skal få til noe, må man kjøpe produktene som blir lagd.» Men det er alltid en kost/nytte-vurdering som ligger til grunn for nye investeringer. «Klavene løser et praktisk problem for meg, nemlig gjerding. I tillegg beiter vi altfor lite. Store områder gror igjen, det er vanvittig store ressurser som står ubrukte.» Men så har da også kvigenes beiteareal økt fra 40 til175 mål etter at han begynte med virtuelle gjerder, og nå vurderer bonden på Snåsa å utvide driften til også å omfatte en flokk ammekyr av anguskrysning. Med Nofence-klaver kan han dermed øke inntjeningen på gården ved å bruke ressurser som tidligere har vært utilgjengelige. «Vi har brukt mye tid og penger på gjerding oppgjennom, men vi har ikke hatt sjans til å sette opp og vedlikeholde så mye gjerder som vi hadde ønsket – det hadde rett og slett blitt for mye jobb.»

Fra skepsis til begeistring

Det var på en samling i Mo i Rana i 2019 at han tok avgjørelsen om å kjøpe Nofence til kvigene sine.Han var i utgangspunktet skeptisk, men fikk høre om resultatene fra pilotprosjektet med Nofence på storfe. «Om dette er sant, er det en revolusjon» sa han til kona. Denne sesongen har vært den første med virtuelle gjerder for kvigene til Jørn Magne. Etter en ukes innlæring kunne de fysiske gjerdene tas ned, og siden har det gått som smurt. Sent i september er beitet i utmarka i ferd med å bli for dårlig, og han har flytta kvigene over på et stykke innmark som skal pløyes til våren. Et par trykk på telefonskjermen endrer beitet.

Tips til nye Nofence-brukere

Med en sesong med virtuelle gjerder bak seg deler han gjerne noen tips med nye Nofence-brukere. Spesielt oppdaget han noe interessant da han skulle foreta innlæring av kvigene. «Jeg trodde jeg skulle lære dyra hvordan systemet virket, men oppdaget fort at det var jeg som måtte lære meg systemet. Den kunnskapen jeg hadde om å gjerde inn dyr var plutselig avleggs, og jeg måtte tenke helt annerledes - jeg måtte lære å tenke som dyra.» Han understreker også at det er viktig at alle dyra har klave. Han prøvde å la avlsoksen gå uten, men et par dager etter fikk han rømming på hele flokken. Det ønsker han ikke skal skje igjen, så nå har også stuten klave.

Klimaendringer

Bondeyrket har alltid vært prisgitt naturen og været, som legger premisser for mye av arbeidet. Med klimaendringer kommer nye utfordringer, men det finnes løsninger. På Snåsa hadde de en veldig varm juni, noe som resulterte i at flere satt igjen med en avling etter førsteslåtten på 20% - 40% av normalen. Slike somre blir utmarksbeitene ekstra verdifulle, og de virtuelle gjerdenes fleksibilitet kommer til sin fulle rett. Jørn Magne forklarer at sommeren 2020 ble den beste beitesesongen de har hatt, og han ser utmarka på gården som et satsingsområde. Nå har han hogd en del arealer som skal brukes til beite, og alt ligger dermed til grunn for at disse om noen år vil gi god valuta for innsatsen.

Ei framtid på bygda?

Jørn Magne snakker om verdien av å vokse opp på gård, og registrerer med glede at rekrutteringen til bondenæringa i bygda tar seg opp - stadig flere ungdommer flytter hjem til Snåsa og tar over hjemgården. Han er mer optimistisk nå enn han var for noen år siden, også fordi landbruksutdanningen som den yngre garde kommer hjem med rommer en helt annen verktøykasse enn generasjonen før dem hadde tilgjengelig. Ny teknologi er satt på pensum, og er med på å gjøre at flere nå ser bondeyrket som mer attraktivt enn tidligere.